Mars17

Solgte for 200.000 basert på tall fra SponsorTools™

Asgeir Kvalvik, Media & Markedsansvarlig i Kristiansund BK, bruker SponsorTools™ aktivt i innsalgsprosessen. Nylig inngikk klubben en avtale der tall spilte en avgjørende rolle.
 

Hvordan brukte dere tall fra SponsorTools™ i innsalget som ga dere en avtale på 200.000 kroner?

-Vi brukte tallene som prikken over i’en mot slutten av salgspresentasjonen. Om man føler at innsalget mangler det lille ekstra for å vippe avtalen rett vei – funker tallene fra SponsorTools™ helt fantastisk. Gir innsalget en ny giv og interesse. Slike tall danner også et grunnlag for hva en sponsor kan få ut av et samarbeid med klubben.

 

Hva mener du er fordelen av å bruke tall i innsalgsprosessen?

-Mange av KBK sine samarbeidspartnere har lokal forankring og sin kundebase her på Nordmøre. Vi har dog etter opprykket merket større interesse fra flere landsdekkende varemerker – hos disse er tallene fra SponsorTools™ helt avgjørende for oss som sponsorobjekt. SponsorTools™ gir oss også oversikt og innsikt over omtale og synlighet i lokal media.

 

Hva er din oppfatning av hvordan bedriften på andre siden av bordet oppfattet bruk av tall i innsalget?

-Utelukkende positivt. Jeg har opplevd at et innsalg har gått mot et nei, men ender med et JA etter presentasjon av rekkevidde, oppslag i diverse medier og eksponeringen KBK har som klubb.

 

Hvilke rolle spilte bruken av tall for at dere fikk landet avtalen?

-Bruken av tall fra SponsorTools™ fikk en avgjørende rolle mot slutten av innsalget, og var med på å gi ekstra tyngde i avslutningen av selve salgsmøtet.

 

Hvilke tall brukte dere?

-I dette aktuelle salget var egentlig tall fra hele pakken relevant, men TV-tiden var nok det mest avgjørende for denne bedriften.

 

 

Interesse- og omdømmetall for 2016

Interesse og omdømme - Eliteserien

I snitt for 2016, er det 24% (977.000 personer) av Norges befolkning som på en eller annen måte var interessert i Tippeligaen. Blant de fotballinteresserte i befolkningen er det 54% som er opptatt av Tippeligaen. I begge grupper er det en god oppgang sett i forhold til hele 2015 hvor tallene var henholdsvis 16% og 40%.

Med hensyn til omdømme så er det i 2016 27% (1.073.000 personer) av befolkningen som er positivt innstilt til Tippeligaen (26% i 2015), mens 62% har en nøytral innstilling til ligaen. Blant de fotballinteresserte ser det bedre ut, her er 54% positivt innstilt til Tippeligaen (56% i 2015), 35% har en nøytral innstilling.

Omdømmetallene forholder seg dermed i all hovedsak på samme nivå som i 2015.

Interesse og omdømme - OBOS-ligaen
I snitt 2016, er det 10% (420.000 personer) av Norges befolkning som på en eller annen måte er interessert i OBOS-ligaen. Blant de fotballinteresserte i befolkningen er det 25% som er opptatt av OBOS-ligaen. I begge grupper er det en god oppgang sett i forhold til hele 2015 hvor tallene var henholdsvis 7% og 17%.

Med hensyn til omdømme så er det i perioden 15% (589.000 personer) av befolkningen som er positivt innstilt til OBOS-ligaen (15% i 2015), mens 76% har en nøytral innstilling til ligaen. Blant de fotballinteresserte ser det bedre ut, her er 32% positivt innstilt til OBOS-ligaen (33% i 2015) og 62% har en nøytral innstilling.

Omdømmetallene forholder seg dermed i all hovedsak på samme nivå som i 2015.

Ligaoppsummering av medietall for 2016

Sesongen 2016 er overstått og en ny spennende sesong står for døren. Før vi setter i gang med 2017-sesongen kan det være greit med et tilbakeblikk på 2016.

Medietall - Tippeligaen
Sesongen 2016 viste en nedgang på et par av de viktigste KPIene. Først og fremst gikk TV-tiden ned med nærmere 15% fra 2015 til 2016. Mye av nedgangen kan knyttes til TV2s manglende «interesse» i fotballen etter hvert som sesongen utviklet. Det samme kan sies om nedgangen i TV-seere på TV-kamper som er på hele 39%. Ettersom TV2 ikke var en del av den nye medieavtalen i 2017 så har det vært ganske klart at de heller ikke har vært interessert i å bygge interessen for norsk fotball. Mange av de mest interessante kampene ble av denne grunn lagt bak betalingsmurer, for å innhente nye abonnenter, mens mange av kampene som gikk på fri-TV ikke hadde den samme interessen for TV-publikummet. I 2017 er det helt klart at det vil bli satsning på de mest interessante kampene på fri-TV, så i løpet av sesongen vil man med stor sannsynlighet se at TV-seersnittet vil bli høyere enn i 2016.

Det var i 2016 en nedgang på 38% i antall positive artikler for Tippeligaen. Det er en ganske stor nedgang på et år. Nedgangen kan i stor grad komme av to grunner; En økning i negativ omtale av Tippeligaen, eller en dalende interesse for å skrive om Tippeligaen og de gode sakene. Når man ser på utviklingen på de negative sakene, som viser en nedgang på 4,5%, så er en økt negativitet rundt Tippeligaen er nok ikke svaret på nedgangen i positiv omtale. Da er det nok heller utfordringen med å komme frem med de gode sakene. Leverer klubbene nok positive saker til media?

TV-seer tallene viser en betydelig nedgang fra 2015. I 2015 var det et snitt TV-seertall på 146.787 mai. I 2016 er det 91.550 TV-seere. Kampene har hatt en markedsandel på 7,6% mens det i 2015 var 11,8%.

Gjennomsnitt - Ligakamper2015

Gjennomsnitt - Ligakamper2015

Gjennomsnitt - Ligakamper 2016

Gjennomsnitt - Ligakamper 2016

En av hovedgrunnene til nedgangen i 2016 var det i 2015 i større grad var mer attraktive kamper som ble sendt på fri-TV. Et annet element er også at TV2s promotering av kampene var på et mye lavere nivå i 2016 enn 2015. Promotering i god tid, og på forskjellige flater, er av stor viktighet for å sikre gode seertall til kampene. Dette vil være på et helt annet nivå i 2017.

Medietall - Obos-ligaen

Tall for Obosligaen i 2016

Tall for Obosligaen i 2016

OBOS-ligaen har i 2016 opplevd en oppgang i TV-tid på hele 37%. Hovedgrunnen til dette er «Alle Gutta» med Mjøndalen har bidratt med hele 35 timer i 2016. Dette er nesten 1/3 av all TV-tid for OBOS-ligaen i 2016.

For øvrig er det en nedgang på de øvrige KPIene. Nedgangen på disse kan i stor grad settes i sammenheng med at Brann i 2016 ikke lenger var en del av OBOS-ligaen. Av denne grunnen forsvant en del av medieinteressen for OBOS-ligaen i riks- og regionsmedier, spesielt på Vestlandet med BT og BA først i køen. Det medfører en nedgang i antall oppslag som får en kumulativ nedgang i rekkevidde ettersom mange medier med høye lesertall skriver mindre. Det mest positive fra sesongen 2016 er at det er nedgang i negativ omtale på hele 67%

TV-seertallene for kampene i 2016 viser resultatet av at Brann har gått tilbake til Tippeligaen. Antall TV-seere totalt sett på TV-kampene har gått ned med 60% fra 2015. TV-seersnittet har gått fra 74.400 i 2015, til 28.400 i 2016. Til sammenlikning var snittet i 2014 36.200.

Snitt Ligakamper i Obosligaen 2015

Snitt Ligakamper i Obosligaen 2015

Snitt Ligakamper i Obosligaen 2016

Snitt Ligakamper i Obosligaen 2016

Sesongen 2017 - en ny mediehverdag, en ny sponsorhverdag!

2017 blir på mange måter en ny start for toppfotballen i Norge etter et 2016 hvor fotballens største mediepartner gikk for halv maskin og ikke viste all for stor interesse i å bygge norsk fotball inn i fremtiden.

I 2017 blir situasjonen veldig annerledes og betraktelig mer positiv for norsk fotball. Inn har kommet to nye medieaktører som begge satser stort på norsk fotball, og ikke bare i et par år, men i hele 6 år fremover. Den nye medieavtalen er ikke bare en økonomisk seier knyttet til avtalebeløpet men også en seier for den enkelte klubb og den enkelte supporter. Supporterne vil få en mer forutsigbar hverdag hvor kamptidspunktene for halve serien fastsettes om gangen. Dette har vært en kampsak for supporterne i mange år, en kampsak som nå Discovery og VG er med på å gi en positiv løsning på.

Den største seieren er derimot kanskje knyttet til det nye sendeskjemaet for fotballen og grunntanken om å gi «fotballen tilbake til folket». Borte er de høye betalingsmurene, borte er tanken med å legge de mest attraktive kampene på betalingskanaler. Nå skal det beste vises på fri-TV, fritt tilgjengelig for alle. For fotballen er dette veldig positivt da det er helt klart at skal man øke interessen for fotball i Norge, og i særdeleshet Eliteserie fotball, så må man by på det beste man har uten kompliserende betalingsløsninger. Ønsker man å tiltrekke seg nye tilhengere nytter det ikke å vise frem 0-0 kamper fra bunn av, eller midt på, tabellen, man må vise frem toppkampene med liv og nerve.

Lars Brockstedt Svendsen, Partner i Sponsor Insight

Lars Brockstedt Svendsen, Partner i Sponsor Insight

Denne nye åpenheten er en gave til klubbenes sponsorer. Ikke nok med at kampene nå ikke lenger skjules bak høye betalingsmurer, men antall kamper som går på fri-TV skal dobles! I 2017 sesongen går vi fra 62 til 124 TV-sendte kamper, på fri-TV! Smak på den; 124 kamper! Det tilsvarer minst 248 TV-timer! For sponsorene vil det medføre en mulighet for synlighet som aldri før. For klubben betyr dette en mulighet for økte inntekter med utgangspunkt i de økte eksponeringsverdiene sponsorene vil oppnå. Dette betyr også dette at man må ut å kommunisere dette faktum. Det er ikke så veldig mange sponsorer, rundt i klubbene, som sitter med all informasjon og som vet hva som kommer til å skje i 2017 sesongen. Sist gang en så stor endring ble gjennomført ifht medieavtalen så var det mer negativt enn positivt. Denne gangen er det omtrent kun positivt. Det eneste ubesvarte spørsmålet er i hvilken grad Discovery greier å flytte seerne over til Eurosport Norge. Opprettholdes snittet fra 2016 så vil det for sponsorer som er mye tilstede i TV-ruten føre til en vesentlig økning i eksponeringsverdiene for den enkelte. De første indikasjonene på dette vil vi få etter et par serierunder, men hvordan det blir over tid må vi bare avvente å se. For klubber kan sesongen 2017 være et veldig bra tidspunkt å gjennomføre logoeksponeringsmålinger, spesielt for sponsorer som er opptatt av eksponering, som et grunnlag for å prøve å øke avtalenivåene for 2018 og fremover.

Dette må du vite om arenareklame

I et fragmentert mediemarked er det å ta del i folks lidenskaper en effektiv måte å nå sine målsetninger. Sponsing er så mangt, men logoeksponering er en svært viktig del av et sponsorobjekt sitt kommunikasjonstilbud til sine samarbeidspartnere. I 2016 analyserte Sponsor Insight over 2600 timer med idrett på norsk fjernsyn og nesten en million medieoppslag for våre kunder.

Gjennom våre månedlige logoeksponeringsrapporter kommenterer vi hvilke eksponeringer som fungerer bra og hvilke som ikke fungerer optimalt. Få personer i Norge har designet flere reklameskilt på norske idrettsarenaer enn Øyvind Westbye i Glov Reklame. Utdannet ved Granum Kunstskole, har han designet reklameskilt i over 34 år. Vi tok han ut på en kopp kaffe og stilte han noen spørsmål.

Fra ditt ståsted som designer, hva opplever du er den største utfordringen med reklamebudskap på norske arenaer? 

- Fra vårt ståsted er en av utfordringene å få kunden til å forstå betydningen av,- og fordelene ved enkle reklamebudskap. I denne sammenhengen er det viktig å få frem skillet mellom de forskjellige typer reklameflater man eksponerer seg på, enten det er fastskilt, digitalskilt eller 3D skilt, sier Westbye. Det kan også være en utfordring å følge opp arrangør for å sikre at reklameflatene gjengis optimalt (kameravinkler/lysforhold, fotografer, forstyrrende supportereffekter o.l.).

- Når det gjelder digitale flater spesielt, er det også en utfordring,- eller nærmest en forutsetning å kjenne kvalitetsforskjeller på ulike typer digitale boards, og hvordan det påvirker profileringen. Tenker da på oppløsning, farger, lysstyrke osv.

- I dialog med kunden kan det å forklare viktigheten av en viss fleksibilitet i forhold til designmanualen for logobruk være utfordrende.
— Øyvind Westbye, designer i Glov Reklame

 

Mange bedrifter har en designmanual som er urokkelig. Hva er din kommentar til det?

- I dialog med kunden kan det å forklare viktigheten av en viss fleksibilitet i forhold til designmanualen for logobruk være utfordrende. For å kunne tilpasse og optimalisere budskapet til flater med spesielle behov. f.eks. digitalskilt og reklameskilt. Det finnes mange eksempler på aktører som kommet svært godt fra en viss «tøyelighet» i så måte. Her tror jeg noe av det viktigste er å tilpasse kommunikasjonen til det formålet den skal dekke. Bedrifters designmanualer er ofte tenkt/tilpasset annonsebruk og andre typer kommunikasjon som ikke umiddelbart lar seg overføre til f.eks. arenareklame. Det er viktig å tenke på at behovet for lesbarhet og oppfattelse av budskap er et helt annet ved skilt,- og bannereksponering. Her skal det ofte leses både på lang avstand og med idrett i bevegelse. Derfor må man passe på å formidle et enkelt budskap, utnytte skiltformat optimalt, unngå bruk av produktbilder og mye «småtekst». Ved TV-sendte arrangementer ser vi ofte bruk av veldig små skilt, med til dels mye tekst. Dette bør unngås!

 

Mange klubber har nå digitalskilt på sine arenaer, hva mener du er viktig å tenke på i utforming av reklamebudskap?

 - I for eksempel fotball og håndball, vil man ved digitaleksponering som oftest vise et utsnitt av reklameflaten i TV-bildet. Det er derfor viktig å holde budskapet «rent» og enklest mulig, samt at hovedbudskap/logo bør gjentas over hele flaten (BUDSKAP – LOGO – BUDSKAP – LOGO). Dette sikrer at logo vil være eksponert uansett hvor på banen kamera befinner seg. Når man bruker budskap i kombinasjon med logo må dette være enkelt å oppfatte, ha god størrelse og ikke være altfor langt. Det kan være «uheldig» i et TV-bilde med en relativt lang tekst, uten samtidig å se hvem avsenderen er.

 

Hvilke råd vil du gi til de klubber som er i kontakt med sponsorer og designere?

- Tror det er et godt råd, generelt sett,- å søke råd hos fagekspertise på det aktuelle området. F.eks aktører som har kompetanse på arenareklame, og som kan gi relevante råd og anbefalinger, slik at feilproduksjoner unngås. Det er ikke nødvendigvis sikkert at f.eks. et reklamebyrå/designer har fagkompetanse for eksponering på led-vant, arenareklame o.l.

...Champions League fotball. Her ser man en konsekvent linje i forhold til digitaleksponering som gir et godt TV-resultat.
— Øyvind Westbye, Glov Reklame

 

Har du noen gode eksempler på aktører som sponsorobjekter og sponsorer kan ta lærdom fra? 

Litt vanskelig å gi eksempler her, uten å nevne altfor mange navn, men generelt sett vil jeg trekke frem Champions League fotball. Her ser man en konsekvent linje i forhold til digitaleksponering som gir et godt TV-resultat. Her finnes gode eksempler på optimal utnyttelse av flater, kontraster og bevegelse tekst/logo . Det samme gjelder EM/VM i Håndball, som nordmenn etter hvert har et nært forhold til på TV. Her blir både digitale og fysiske flater brukt på en god måte.

 

 

10 TIPS TIL EN GOD EKSPONERING PÅ LEDBOARDS/LEDVANT.

  1. Enkelt, rent design.
  2. Benytt gjerne store, kraftige fonter.
  3. God kontrast tekst/bakgrunn.
  4. Hvit (lys) logo/tekst mot mørk/farget bakgrunn fungerer best.
  5. Unngå hvit bakgrunn om mulig. Om hvit bakgrunn må benyttes, pass på at denne justeres ned i intensitet. (Ca. 10 %).
  6. Logoeksponering er viktigere enn annet budskap.
  7. Om du skal benytte et budskap, hold det så kort og konsist som mulig.
  8. Unngå budskap over flere høyder i eksponeringsflaten. Dette vil ofte bli vanskelig å oppfatte og "gror" lett igjen.
  9. Logo bør alltid være synlig i flaten, også når tilleggsbudskap benyttes.
  10. Begrens "effekter" som opptar tid og forringer budskapet.