Juni

Publikumsundersøkelsen 2016

Resultatene er inne! Nærmere 4500 fotballglade Tippeligapublikummere har avgitt sitt svar, og analysen er igang. Rapporten sendes ut mot slutten av juni og vil også bli presentert på Markedssamlingen i Skien i slutten av august.

Årets rapport viser totalresultatene for hele Tippeligaen. Hvis det ønskes en klubbspesifikk rapport, er dette mulig å få for en pris per klubb på kr 10.000,- eks.mva. Ta kontakt med Sponsor Insight for å bestille dette.

Medie- og omdømmetracker for mai

Da er det EM-pause i norsk fotball, og et godt tidspunkt til å ta en pust i bakken og å se på hvordan sesongen hittil har gått.

Medietall - Tippeligaen
Per mai så kan Tippeligaen vise til fine økninger på de fleste parametere, men som nevnt i tidligere nyhetsbrev må man derimot ha i mente at det i 2016 har vært en tidligere sesongstart enn i 2015. Dette medfører at det i 2016 er blitt gjennomført to flere serierunder i forhold til samme tidspunkt i 2015, og TV-tiden og antall oppslag vil av denne grunnen få en ekstra boost. En økning på nesten 30% i antall oppslag er uansett veldig bra og går utover økningen man kan forvente som en følge av de ekstra serierundene.

Per mai har derimot andel positive oppslag gått feil vei og til nå i år er antall positive oppslag ned nærmere 27%. Bare i mai er det en nedgang på 60%. Andelen negative oppslag går også feil vei med en økning på 8% hittil i år, og 13% mer bare i mai.

TV-seer tallene de første månedene viser også en nedgang fra 2015. I 2015 var det et snitt TV-seertall på 170.300 til og med mai. I 2016 er det 95.150 TV-seere. Kampene har hatt en markedsandel på 7,8% mens det i 2015 var 13,8%.

Snitt ligakamper 2015

Snitt ligakamper 2015

Snitt ligakamper 2016

Snitt ligakamper 2016

I 2015 gikk riktignok to av kampene på TV2, men kampene på TV2 Zebra hadde jevnt over et høyt nivå, med opptil 342.000 TV-seere på det det beste. Seertallene er nok en blanding av forskjellige årsaker, men en av hovedgrunnene kan virke som å være kampene TV2 har valgt ut til å gå på fri-TV. I 2015 var det i større grad mer attraktive kamper som ble sendt på fri-TV sett i forhold til 2016.

Medietall - Obos-ligaen

Sesongen startet ikke før i april og før sesongstart var det «Alle Gutta» som sto for brorparten av medieomtalen til OBOS-ligaen. «Alle Gutta» står til og med mai fremdeles for brorparten av TV-tiden; 28 timer og 46 minutter, mot 18 minutter og 27 minutter på øvrige sendinger. På samme tid i 2015, var den totale tiden for OBOS-ligaen 22 timer og 22 minutter.

Antall oppslag har holdt seg forholdsvis stabilt i perioden med en liten nedgang på 4%. Av de fire mest omtalte lagene er de tre som rykket ned fra Tippeligaen i 2015. Av OBOS-ligalagene fra 2015 er det Fredrikstad FK som ligger øverst i omtale med en total 3.plass. Det er en nedgang i antall positive oppslag på 17%, men også en nedgang på 70% i antall negative oppslag.

TV-seertallene for kampene de to første månedene viser resultatet av at Brann har gått tilbake til Tippeligaen. Antall TV-seere totalt sett på TV-kampene har gått ned med 70% fra 2015. TV-seersnittet har gått fra 81.180 i 2015, til 33.250 i 2016. Til sammenlikning var snittet i 2014 32.000.

Snitt ligakamper 2015

Snitt ligakamper 2015

Snitt ligakamper 2016

Snitt ligakamper 2016

Interesse og omdømme - Tippeligaen

I snitt jan-mai 2016, er det 24% (977.000 personer) av Norges befolkning som på en eller annen måte er interessert i Tippeligaen. Blant de fotballinteresserte i befolkningen er det 54% som er opptatt av Tippeligaen. I begge grupper er det en god oppgang sett i forhold til hele 2015 hvor tallene var henholdsvis 16% og 40%.

Med hensyn til omdømme så er det i perioden jan-mai i snitt 28% (1.131.000 personer) av befolkningen som er positivt innstilt til Tippeligaen (26% i 2015), mens 61% har en nøytral innstilling til ligaen. Blant de fotballinteresserte ser det bedre ut, her er 56% positivt innstilt til Tippeligaen (56% i 2015), 35% har en nøytral innstilling.

     

Omdømmetallene forholder seg dermed i all hovedsak på samme nivå som i 2015.

Interesse og omdømme - OBOS-ligaen
I snitt jan-mai 2016, er det 10% (420.000 personer) av Norges befolkning som på en eller annen måte er interessert i OBOS-ligaen. Blant de fotballinteresserte i befolkningen er det 25% som er opptatt av OBOS-ligaen. I begge grupper er det en god oppgang sett i forhold til hele 2015 hvor tallene var henholdsvis 7% og 17%.

Med hensyn til omdømme så er det i perioden jan-mai i snitt 16% (627.000 personer) av befolkningen som er positivt innstilt til OBOS-ligaen (15% i 2015), mens 75% har en nøytral innstilling til ligaen. Blant de fotballinteresserte ser det bedre ut, her er 32% positivt innstilt til OBOS-ligaen (33% i 2015) og 60% har en nøytral innstilling.

Omdømmetallene forholder seg dermed i all hovedsak på samme nivå som i 2015.

Aktivering - enkelt, effektivt og engasjerende

Aktivering er en vesentlig del av en sponsoravtale. Med god aktivering, overfor den tiltenkte målgruppen, vil man i de fleste tilfeller få mer ut av avtalen. Men hva er egentlig aktivering, hvor velger sponsorene å aktivere sine avtaler, og hvordan kan man som sponsorobjekt bidra til gode aktiveringstiltak?

Er man villig til å gå den ekstra distansen og aktivere sponsoratet kan man skape gode opplevelser både for publikum, sponsorene og sponsorobjektet. TUIs «Catch-a-Million» kampanje er et godt eksempel på hvordan enkle grep kan gjøre aktivering enkelt, effektivt og engasjerende.

Aktivering er det man gjør med en sponsoravtale ut over de aktivitetene som sponsorobjektet selv gjør som en del av avtalen. Man kan aktivere internt i bedriften ved å for eksempel rekruttere sine egne ansatte som frivillige til ulike aktiviteter, eller ved å la målgruppen ta del i sponsoratet igjennom konkurranser og engasjerende aktiviteter knyttet til et arrangement man sponser. Ser man til Øya-festivalen som et eksempel er dette et arrangement hvor sponsorene er gode både på ekstern- og internaktivering. Festivalen legger til rette for at sponsorene skal engasjere festivalpublikummet igjennom stands fylt med morsomme aktiviteter som shuffle-board og ping pong. Som regel er det sponsorenes egne ansatte som rekrutteres som verter. Dette skaper både engasjement og stolthet blant de ansatte, mens man også møter målgruppen direkte. 

Bildene er fra Mester Grønns stand hvor de ansatte lærte festivaldeltakerne og lage blomsterkranser

Bildene er fra Mester Grønns stand hvor de ansatte lærte festivaldeltakerne og lage blomsterkranser

Standen ble lagt godt merke til og økte merkevarekjennskapen til Mester Grønn blant festivaldeltakerne

Standen ble lagt godt merke til og økte merkevarekjennskapen til Mester Grønn blant festivaldeltakerne

Tall fra Sponsor Insights «Sponsormarkedet 2015/2016» viser at sponsorene i størst grad aktiverer sponsoravtalene internt i egne bedrifter. Sosiale medier og B2B er også områder hvor 50% eller flere av sponsorene velger å gjennomføre aktiveringstiltak. En tommelfingerregel som brukes internasjonalt er at man bør bruke en ratio på 1:1, med andre ord like mye penger på aktivering som penger investert i sponsoravtalen. Sponsor Insights undersøkelse viser at i gjennomsnitt bruker sponsorene et beløp tilsvarende 30% av størrelsen på avtalesummen til å aktivere sponsoravtalen og at det kun er 5% av bedriftene som bruker like mye eller mer enn avtalesummen på aktivering. Fordelene rundt aktivering er derimot så store at både sponsorer og sponsorobjekter bør inspirere hverandre til å få mest mulig ut av sponsoravtalene. 

Kilde: Sponsor Insights "Sponsormarkedet 2015/2015" Ved interesse les mer om og bestill rapporten  her

Kilde: Sponsor Insights "Sponsormarkedet 2015/2015" Ved interesse les mer om og bestill rapporten her

Fordelene rundt aktivering er mange, både eksternt og internt. Internaktivering kan motivere ansatte til å prestere bedre, styrke den interne organisasjonskulturen og også forbedre servicen mot kunder ved at de ansatte blir mer kundebeviste. I forhold til ROI kan internaktivering også bidra til sparte kostander for bedriften i det lange løp. Akers samarbeid med Skiforbundet ble avsluttet i 2015, men det er et godt eksempel på hvordan man ved strategisk bruk av aktivering kan skape fordeler både for bedriften og de ansatte. I deres Aker Aktiv-livsstilsportal bidrar Skiforbundet med kunnskap om fysisk trening, mens de ansatte motiverer hverandre til en mer aktiv hverdag. Siden starten 2010 har sykefraværet godt ned med 2%. På ett år ble sykefraværet redusert med 0,5%, dette tilsvarte en kostnadsbesparelse på 50 millioner kroner.  

Skal man bruke sponsing til ekstern markedsføring, kan god aktivering være med på å skape synlighet og merkevarekjennskap. Om en sponsor ønsker å få maksimal effekt ut av sponsoravtalen så vil det, for de færreste, holde med synlighet på arena og drakter. Man må fortelle forbrukerne at man sponser og hvorfor man sponser. I en studie publisert av BI og Sponsor Insight i 2007 ble to grupper sammenlignet; den ene fikk vite at A sponset B, mens den andre ble fortalt hvorfor A sponset B. Gruppen som fikk en forklaring på sponsoratet, fikk høyere effektverdier enn den andre gruppen som ikke fikk noen forklaring. Aktivering er et godt hjelpemiddel på veien mot å skape samsvar og betydning for målgruppen rundt et sponsorat.

Ballen er sendt videre, kan en av klubbene i OBOS- eller Tippeligaen og deres sponsorer finne på et aktiveringstiltak som engasjerer like mye som TUI? Vi gleder oss til å følge med på hva høstsesongen bringer! Lykke til :)