Tilbud til klubbene

Sponsor Insight jobber tett med norsk fotball. Derfor ønsker vi å tilby klubbene gode ordninger på informasjon som kan brukes i det daglige arbeidet i klubben.  

KLUBBSPESIFIKK PUBLIKUMSUNDERSØKELSE

Alle klubber i Eliteserien kan nå bestille klubbspesifikk versjon av publikumsrapporten. Alle tall fra hovedundersøkelsen kan brytes ned på den enkelte klubb og en unik klubbrapport kan settes opp basert på hva respondentene fra den enkelte klubb har svart. Pris per klubbspesifikk rapport er 15.000 eks. mva. Sponsor Insight trenger bestilling innen 1. desember. Det er 2-3 ukers leveringstid fra bestilling til leveranse.

DET NORSKE SPONSORMARKEDET

Rapporten Det Norske Sponsormarkedet 2017/18 gjennomføres annethvert år. Dette er den eneste kartleggingen av Sponsormarkedet i Norge, og er en omfattende rapport som også inkluderer en undersøkelse blant norske sponsorer. I 2015 var 25 av topp 40 sponsorobjekter i Norge fotballklubber. Rapporten vil typisk være av interesse for de som jobber med sponsorarbeidet i klubben. Rapporten lanseres medio januar 2018. Inkludert i rapporten er: 1. stk rapport Det Norske Sponsormarkedet 2017/18 +  Deltakelse på halvdagsseminaret om sponsing på Høyskolen Kristiania 10. januar for inntil 4 ansatte  + 2-timers internpresentasjon av rapporten om ønskelig (Dersom kunde er utenfor Oslo-området tilkommer reisekostnader). Alle klubbene i Eliteserien og Obosligaen tilbys rapporten til 12.500 eks. mva. (Veiledende pris er 16.000 eks. mva). 

Les mer om rapporten HER for å se hvilke områder som er inkludert i rapporten. 

Ta kontakt med Markedssjef Espen A. Meland i Sponsor Insight på 48229922 eller espen@sponsorinsight.no for bestilling av klubbspesifikk rapport og/eller rapporten Det Norske Sponsormarkedet 2017/18. 

Publikumsundersøkelsen 2017

Norsk Toppfotball lanserte ny ligamerkevare i starten av 2017. NTF definerte før sesongen klare kriterier for hvordan den nye merkevaren skulle bidra til å heve produktet Eliteserien med mål om å skape langsiktig vekst. Undersøkelsen er gjennomført som webintervju i perioden 25. september – 2. oktober 2017. Totalt ble det gjennomført 4.478 intervju blant sesongkortholdere og enkeltbillettkjøpere. Undersøkelsen er omfattende, og i denne artikkelen dekker vi noen interessante utdrag fra undersøkelsen. 

HVA ER VIKTIGST FOR TOTALOPPLEVELSEN PÅ KAMP? 

Publikumsundersøkelsen i 2016 viste at stemningen på stadion var i særklasse det viktigste for totalopplevelsen som publikummer. Det enkeltgrepet som i størst grad vil kunne bidra til at flere kommer oftere på kamp er derfor å bidra til å øke stemningen på hver eneste kamp. Det ble i 2016 anbefalt å undersøke nærmere hva publikum opplever som god stemning / hva som skaper det de opplever som god stemning. En ny regresjonsanalyse gjort på 2017-dataene bekrefter at stemningen på stadion er i det viktigste ift totalopplevelsen som publikummer.

Men hva er egentlig stemning? Noen vil si at det sportslige styrer alt og det eneste som teller. Undersøkelsen viser at selv om det er viktig, ligger det mer i begrepet stemning er bare sportslige resultater.  –Viktigste forhold for å skape stemning på arenaene er mange folk tilstede på stadion, at det er høy musikk (kommer høyt ut åpent), sang/klubbsang, at alle er med å skape liv, sier Vegard Arntsen, daglig leder og partner i Sponsor Insight. - Det er altså forhold som klubbene enkelt kan gjøre noe med selv (som musikk og allsang) som skaper stemning. Mye folk på stadion kan sees på som en selvforsterkende mekanisme, der mer publikum gir bedre stemning som igjen fører til enda flere folk på kamp, avslutter Arntsen. 

stemning.png
ordsky.png

MERKEVAREN ELITESERIEN

Eliteseriens egne verdier, fellesskap og lidenskap kommer ut som nr. 1 og nr. 3 på hva folk assosierer med Eliteserien. Folkelig er nr. 2.

assosiasjoner.png

 

SEGMENTERING AV FOTBALLPUBLIKUMMET

Fotballpublikummet kan deles inn i 5 distinkte segmenter ved hjelp av clusteranalyse og faktorisering på engasjement, interesse, holdninger, antall kamper og type billett blant fotballpublikummet. Segmentene er navngitt basert på hva som kjennetegner disse.

Clusteranalyse.jpg

1)Superfans utgjør 7 % av publikum. Dette er den harde kjernen som kommer på alt av kamper, og reiser også til bortekamper og gjerne er medlem av supporterklubben. Klubben er viktigere enn alt annet i fritiden.

2)Dedikerte står for 32 % av publikum. Disse er langt over middels engasjerte og kommer på nær alle hjemmekamper og ser nesten alle bortekamper på TV.

3)Supportere utgjør 25 %. Dette segmentet er ganske gjennomsnittlige fotballsupportere. Gjennomsnittlig engasjert i klubben og ser ca. 10 kamper på stadion i løpet av sesongen. Ser relativt på kamper på TV. Segmentet med høyest inntekt.

4)Sofasupportere utgjør 17 %. Dette segmentet er over snittet fotballinteressert og over snittet engasjerte i klubben. Disse følger alle nær alle klubbens kamper på TV, og kommer i snitt kun på 6 kamper på stadion i løpet av sesongen. Segmentet med lengst reisevei til stadion.

5)Medgangssupportere utgjør 19 %. Disse er langt under snittet engasjerte/interesserte og dukker kun ved enkelte kamper, gjerne ved de store anledninger når storklubbene kommer på besøk. Det segmentet som i størst grad har andre prioriteringer på fritiden, og her finner vi den største andelen som har barn. 71% av barna er fan en fotballklubb, så det gir håp om å kunne lokke dette segmentet til stadion oftere.

PROFILER I ELITESERIEN

Nicklas Bendtner er den klart største profilen i Eliteserien. 43% svarte Bendtner, nr.2 på listen er Pål Andre Helland med 20 %

profiler.png
bendtner.jpg

Fanzone gjør det mer attraktivt å gå på kamp

Årets publikumsundersøkelse ble gjennomført for Norsk Toppfotball i perioden 25.september – 02.oktober 2017. Undersøkelsen er basert på 4478 intervju fra norske publikummere i Eliteserien. Undersøkelsen ble gjennomført blant sesongkortinnehavere og enkeltbillettkjøpere fra Eliteseriens 16 klubber.

Under er noen av hovedfunnene fra undersøkelsen. 

- 6 av 10 publikummere i Eliteserien kjenner til Fanzone, og av de som kjenner til Fanzone, har 4 av 10 besøkt Fanzone. Dette betyr at 1 av 4 av publikummerne i Eliteserien har besøkt Fanzone per 2. oktober 2017.

- 1 av 3 av de som har besøkt Fanzone svarer at de har kommet tidligere til stadion, mens 1 av 4 mener at Fanzone har gjort det mer attraktivt å gå på kamp

- Fanzone gjør i størst grad det mer attraktivt å gå på kamp for barnefamilier (m/barn 0-12 år) og de som går på få kamper i dag (1-5 hjemmekamper).

Hele rapporten er tilgjengelig for klubbene på NTF sine sider. 

Fanzone .jpg

95% har lyst til å fortsette Fantasy-karrieren

Norsk Toppfotball lanserte i 2017 konseptet Eliteserien Fantasy. I perioden 28. september – 5. oktober 2017 gjennomførte Sponsor Insight en undersøkelse for å kartlegge ulike holdninger og effekter som Eliteserien Fantasy har skapt. Utvalget var registrerte Fantasy-spillere, og hele 1276 registrerte Eliteserien Fantasy-spillere besvarte undersøkelsen.

Vi oppsummerer her hovedfunnene fra undersøkelsen.

- 7 av 10 Eliteserien Fantasy-spillere følger mer med på Eliteserien som en følge av spillet

- 1 av 10 oppgir at de går på flere kamper i Eliteserien enn de ellers ville ha gjort.

- 9 av 10 Eliteserien Fantasy-spillere kjenner navnet på flere spillere enn tidligere. Dette er viktig faktor for bygging av flere klubbprofiler i Eliteserien.

- 95% av Eliteserien Fantasy-spillere kan tenke seg å delta i Eliteserien Fantasy neste år, noe som er en sterk indikator på at Eliteserien Fantasy er vellykket.

Når det kommer til bruksfrekvens, viser undersøkelsen at

- 9 av 10 logger seg inn Eliteserien Fantasy en eller flere ganger per uke. 1 av 10 logger seg inn en eller flere ganger per dag.

- I gjennomsnitt bruker spillerne 45 minutter i uken på Eliteserien Fantasy. 

- 7 av 10 logger seg inn via mobil (i nettleser) eller Eliteseriens app.

- De yngste deltagerne logger seg gjerne inn på mobil/app. Spillerne over 50 år foretrekker å logge seg inn på PC.

Oppsummert viser undersøkelsen at Eliteserien Fantasy i sin første sesong har vært en suksess  med 71.758 spillere per november, og dersom man jobber med å holde oppe interessen inn i 2018, kan man forvente flere spillere i 2018.

Solgte for 200.000 basert på tall fra SponsorTools™

Asgeir Kvalvik, Media & Markedsansvarlig i Kristiansund BK, bruker SponsorTools™ aktivt i innsalgsprosessen. Nylig inngikk klubben en avtale der tall spilte en avgjørende rolle.
 

Hvordan brukte dere tall fra SponsorTools™ i innsalget som ga dere en avtale på 200.000 kroner?

-Vi brukte tallene som prikken over i’en mot slutten av salgspresentasjonen. Om man føler at innsalget mangler det lille ekstra for å vippe avtalen rett vei – funker tallene fra SponsorTools™ helt fantastisk. Gir innsalget en ny giv og interesse. Slike tall danner også et grunnlag for hva en sponsor kan få ut av et samarbeid med klubben.

 

Hva mener du er fordelen av å bruke tall i innsalgsprosessen?

-Mange av KBK sine samarbeidspartnere har lokal forankring og sin kundebase her på Nordmøre. Vi har dog etter opprykket merket større interesse fra flere landsdekkende varemerker – hos disse er tallene fra SponsorTools™ helt avgjørende for oss som sponsorobjekt. SponsorTools™ gir oss også oversikt og innsikt over omtale og synlighet i lokal media.

 

Hva er din oppfatning av hvordan bedriften på andre siden av bordet oppfattet bruk av tall i innsalget?

-Utelukkende positivt. Jeg har opplevd at et innsalg har gått mot et nei, men ender med et JA etter presentasjon av rekkevidde, oppslag i diverse medier og eksponeringen KBK har som klubb.

 

Hvilke rolle spilte bruken av tall for at dere fikk landet avtalen?

-Bruken av tall fra SponsorTools™ fikk en avgjørende rolle mot slutten av innsalget, og var med på å gi ekstra tyngde i avslutningen av selve salgsmøtet.

 

Hvilke tall brukte dere?

-I dette aktuelle salget var egentlig tall fra hele pakken relevant, men TV-tiden var nok det mest avgjørende for denne bedriften.

 

 

Interesse- og omdømmetall for 2016

Interesse og omdømme - Eliteserien

I snitt for 2016, er det 24% (977.000 personer) av Norges befolkning som på en eller annen måte var interessert i Tippeligaen. Blant de fotballinteresserte i befolkningen er det 54% som er opptatt av Tippeligaen. I begge grupper er det en god oppgang sett i forhold til hele 2015 hvor tallene var henholdsvis 16% og 40%.

Med hensyn til omdømme så er det i 2016 27% (1.073.000 personer) av befolkningen som er positivt innstilt til Tippeligaen (26% i 2015), mens 62% har en nøytral innstilling til ligaen. Blant de fotballinteresserte ser det bedre ut, her er 54% positivt innstilt til Tippeligaen (56% i 2015), 35% har en nøytral innstilling.

Omdømmetallene forholder seg dermed i all hovedsak på samme nivå som i 2015.

Interesse og omdømme - OBOS-ligaen
I snitt 2016, er det 10% (420.000 personer) av Norges befolkning som på en eller annen måte er interessert i OBOS-ligaen. Blant de fotballinteresserte i befolkningen er det 25% som er opptatt av OBOS-ligaen. I begge grupper er det en god oppgang sett i forhold til hele 2015 hvor tallene var henholdsvis 7% og 17%.

Med hensyn til omdømme så er det i perioden 15% (589.000 personer) av befolkningen som er positivt innstilt til OBOS-ligaen (15% i 2015), mens 76% har en nøytral innstilling til ligaen. Blant de fotballinteresserte ser det bedre ut, her er 32% positivt innstilt til OBOS-ligaen (33% i 2015) og 62% har en nøytral innstilling.

Omdømmetallene forholder seg dermed i all hovedsak på samme nivå som i 2015.

Ligaoppsummering av medietall for 2016

Sesongen 2016 er overstått og en ny spennende sesong står for døren. Før vi setter i gang med 2017-sesongen kan det være greit med et tilbakeblikk på 2016.

Medietall - Tippeligaen
Sesongen 2016 viste en nedgang på et par av de viktigste KPIene. Først og fremst gikk TV-tiden ned med nærmere 15% fra 2015 til 2016. Mye av nedgangen kan knyttes til TV2s manglende «interesse» i fotballen etter hvert som sesongen utviklet. Det samme kan sies om nedgangen i TV-seere på TV-kamper som er på hele 39%. Ettersom TV2 ikke var en del av den nye medieavtalen i 2017 så har det vært ganske klart at de heller ikke har vært interessert i å bygge interessen for norsk fotball. Mange av de mest interessante kampene ble av denne grunn lagt bak betalingsmurer, for å innhente nye abonnenter, mens mange av kampene som gikk på fri-TV ikke hadde den samme interessen for TV-publikummet. I 2017 er det helt klart at det vil bli satsning på de mest interessante kampene på fri-TV, så i løpet av sesongen vil man med stor sannsynlighet se at TV-seersnittet vil bli høyere enn i 2016.

Det var i 2016 en nedgang på 38% i antall positive artikler for Tippeligaen. Det er en ganske stor nedgang på et år. Nedgangen kan i stor grad komme av to grunner; En økning i negativ omtale av Tippeligaen, eller en dalende interesse for å skrive om Tippeligaen og de gode sakene. Når man ser på utviklingen på de negative sakene, som viser en nedgang på 4,5%, så er en økt negativitet rundt Tippeligaen er nok ikke svaret på nedgangen i positiv omtale. Da er det nok heller utfordringen med å komme frem med de gode sakene. Leverer klubbene nok positive saker til media?

TV-seer tallene viser en betydelig nedgang fra 2015. I 2015 var det et snitt TV-seertall på 146.787 mai. I 2016 er det 91.550 TV-seere. Kampene har hatt en markedsandel på 7,6% mens det i 2015 var 11,8%.

Gjennomsnitt - Ligakamper2015

Gjennomsnitt - Ligakamper2015

Gjennomsnitt - Ligakamper 2016

Gjennomsnitt - Ligakamper 2016

En av hovedgrunnene til nedgangen i 2016 var det i 2015 i større grad var mer attraktive kamper som ble sendt på fri-TV. Et annet element er også at TV2s promotering av kampene var på et mye lavere nivå i 2016 enn 2015. Promotering i god tid, og på forskjellige flater, er av stor viktighet for å sikre gode seertall til kampene. Dette vil være på et helt annet nivå i 2017.

Medietall - Obos-ligaen

Tall for Obosligaen i 2016

Tall for Obosligaen i 2016

OBOS-ligaen har i 2016 opplevd en oppgang i TV-tid på hele 37%. Hovedgrunnen til dette er «Alle Gutta» med Mjøndalen har bidratt med hele 35 timer i 2016. Dette er nesten 1/3 av all TV-tid for OBOS-ligaen i 2016.

For øvrig er det en nedgang på de øvrige KPIene. Nedgangen på disse kan i stor grad settes i sammenheng med at Brann i 2016 ikke lenger var en del av OBOS-ligaen. Av denne grunnen forsvant en del av medieinteressen for OBOS-ligaen i riks- og regionsmedier, spesielt på Vestlandet med BT og BA først i køen. Det medfører en nedgang i antall oppslag som får en kumulativ nedgang i rekkevidde ettersom mange medier med høye lesertall skriver mindre. Det mest positive fra sesongen 2016 er at det er nedgang i negativ omtale på hele 67%

TV-seertallene for kampene i 2016 viser resultatet av at Brann har gått tilbake til Tippeligaen. Antall TV-seere totalt sett på TV-kampene har gått ned med 60% fra 2015. TV-seersnittet har gått fra 74.400 i 2015, til 28.400 i 2016. Til sammenlikning var snittet i 2014 36.200.

Snitt Ligakamper i Obosligaen 2015

Snitt Ligakamper i Obosligaen 2015

Snitt Ligakamper i Obosligaen 2016

Snitt Ligakamper i Obosligaen 2016

Sesongen 2017 - en ny mediehverdag, en ny sponsorhverdag!

2017 blir på mange måter en ny start for toppfotballen i Norge etter et 2016 hvor fotballens største mediepartner gikk for halv maskin og ikke viste all for stor interesse i å bygge norsk fotball inn i fremtiden.

I 2017 blir situasjonen veldig annerledes og betraktelig mer positiv for norsk fotball. Inn har kommet to nye medieaktører som begge satser stort på norsk fotball, og ikke bare i et par år, men i hele 6 år fremover. Den nye medieavtalen er ikke bare en økonomisk seier knyttet til avtalebeløpet men også en seier for den enkelte klubb og den enkelte supporter. Supporterne vil få en mer forutsigbar hverdag hvor kamptidspunktene for halve serien fastsettes om gangen. Dette har vært en kampsak for supporterne i mange år, en kampsak som nå Discovery og VG er med på å gi en positiv løsning på.

Den største seieren er derimot kanskje knyttet til det nye sendeskjemaet for fotballen og grunntanken om å gi «fotballen tilbake til folket». Borte er de høye betalingsmurene, borte er tanken med å legge de mest attraktive kampene på betalingskanaler. Nå skal det beste vises på fri-TV, fritt tilgjengelig for alle. For fotballen er dette veldig positivt da det er helt klart at skal man øke interessen for fotball i Norge, og i særdeleshet Eliteserie fotball, så må man by på det beste man har uten kompliserende betalingsløsninger. Ønsker man å tiltrekke seg nye tilhengere nytter det ikke å vise frem 0-0 kamper fra bunn av, eller midt på, tabellen, man må vise frem toppkampene med liv og nerve.

Lars Brockstedt Svendsen, Partner i Sponsor Insight

Lars Brockstedt Svendsen, Partner i Sponsor Insight

Denne nye åpenheten er en gave til klubbenes sponsorer. Ikke nok med at kampene nå ikke lenger skjules bak høye betalingsmurer, men antall kamper som går på fri-TV skal dobles! I 2017 sesongen går vi fra 62 til 124 TV-sendte kamper, på fri-TV! Smak på den; 124 kamper! Det tilsvarer minst 248 TV-timer! For sponsorene vil det medføre en mulighet for synlighet som aldri før. For klubben betyr dette en mulighet for økte inntekter med utgangspunkt i de økte eksponeringsverdiene sponsorene vil oppnå. Dette betyr også dette at man må ut å kommunisere dette faktum. Det er ikke så veldig mange sponsorer, rundt i klubbene, som sitter med all informasjon og som vet hva som kommer til å skje i 2017 sesongen. Sist gang en så stor endring ble gjennomført ifht medieavtalen så var det mer negativt enn positivt. Denne gangen er det omtrent kun positivt. Det eneste ubesvarte spørsmålet er i hvilken grad Discovery greier å flytte seerne over til Eurosport Norge. Opprettholdes snittet fra 2016 så vil det for sponsorer som er mye tilstede i TV-ruten føre til en vesentlig økning i eksponeringsverdiene for den enkelte. De første indikasjonene på dette vil vi få etter et par serierunder, men hvordan det blir over tid må vi bare avvente å se. For klubber kan sesongen 2017 være et veldig bra tidspunkt å gjennomføre logoeksponeringsmålinger, spesielt for sponsorer som er opptatt av eksponering, som et grunnlag for å prøve å øke avtalenivåene for 2018 og fremover.

Dette må du vite om arenareklame

I et fragmentert mediemarked er det å ta del i folks lidenskaper en effektiv måte å nå sine målsetninger. Sponsing er så mangt, men logoeksponering er en svært viktig del av et sponsorobjekt sitt kommunikasjonstilbud til sine samarbeidspartnere. I 2016 analyserte Sponsor Insight over 2600 timer med idrett på norsk fjernsyn og nesten en million medieoppslag for våre kunder.

Gjennom våre månedlige logoeksponeringsrapporter kommenterer vi hvilke eksponeringer som fungerer bra og hvilke som ikke fungerer optimalt. Få personer i Norge har designet flere reklameskilt på norske idrettsarenaer enn Øyvind Westbye i Glov Reklame. Utdannet ved Granum Kunstskole, har han designet reklameskilt i over 34 år. Vi tok han ut på en kopp kaffe og stilte han noen spørsmål.

Fra ditt ståsted som designer, hva opplever du er den største utfordringen med reklamebudskap på norske arenaer? 

- Fra vårt ståsted er en av utfordringene å få kunden til å forstå betydningen av,- og fordelene ved enkle reklamebudskap. I denne sammenhengen er det viktig å få frem skillet mellom de forskjellige typer reklameflater man eksponerer seg på, enten det er fastskilt, digitalskilt eller 3D skilt, sier Westbye. Det kan også være en utfordring å følge opp arrangør for å sikre at reklameflatene gjengis optimalt (kameravinkler/lysforhold, fotografer, forstyrrende supportereffekter o.l.).

- Når det gjelder digitale flater spesielt, er det også en utfordring,- eller nærmest en forutsetning å kjenne kvalitetsforskjeller på ulike typer digitale boards, og hvordan det påvirker profileringen. Tenker da på oppløsning, farger, lysstyrke osv.

- I dialog med kunden kan det å forklare viktigheten av en viss fleksibilitet i forhold til designmanualen for logobruk være utfordrende.
— Øyvind Westbye, designer i Glov Reklame

 

Mange bedrifter har en designmanual som er urokkelig. Hva er din kommentar til det?

- I dialog med kunden kan det å forklare viktigheten av en viss fleksibilitet i forhold til designmanualen for logobruk være utfordrende. For å kunne tilpasse og optimalisere budskapet til flater med spesielle behov. f.eks. digitalskilt og reklameskilt. Det finnes mange eksempler på aktører som kommet svært godt fra en viss «tøyelighet» i så måte. Her tror jeg noe av det viktigste er å tilpasse kommunikasjonen til det formålet den skal dekke. Bedrifters designmanualer er ofte tenkt/tilpasset annonsebruk og andre typer kommunikasjon som ikke umiddelbart lar seg overføre til f.eks. arenareklame. Det er viktig å tenke på at behovet for lesbarhet og oppfattelse av budskap er et helt annet ved skilt,- og bannereksponering. Her skal det ofte leses både på lang avstand og med idrett i bevegelse. Derfor må man passe på å formidle et enkelt budskap, utnytte skiltformat optimalt, unngå bruk av produktbilder og mye «småtekst». Ved TV-sendte arrangementer ser vi ofte bruk av veldig små skilt, med til dels mye tekst. Dette bør unngås!

 

Mange klubber har nå digitalskilt på sine arenaer, hva mener du er viktig å tenke på i utforming av reklamebudskap?

 - I for eksempel fotball og håndball, vil man ved digitaleksponering som oftest vise et utsnitt av reklameflaten i TV-bildet. Det er derfor viktig å holde budskapet «rent» og enklest mulig, samt at hovedbudskap/logo bør gjentas over hele flaten (BUDSKAP – LOGO – BUDSKAP – LOGO). Dette sikrer at logo vil være eksponert uansett hvor på banen kamera befinner seg. Når man bruker budskap i kombinasjon med logo må dette være enkelt å oppfatte, ha god størrelse og ikke være altfor langt. Det kan være «uheldig» i et TV-bilde med en relativt lang tekst, uten samtidig å se hvem avsenderen er.

 

Hvilke råd vil du gi til de klubber som er i kontakt med sponsorer og designere?

- Tror det er et godt råd, generelt sett,- å søke råd hos fagekspertise på det aktuelle området. F.eks aktører som har kompetanse på arenareklame, og som kan gi relevante råd og anbefalinger, slik at feilproduksjoner unngås. Det er ikke nødvendigvis sikkert at f.eks. et reklamebyrå/designer har fagkompetanse for eksponering på led-vant, arenareklame o.l.

...Champions League fotball. Her ser man en konsekvent linje i forhold til digitaleksponering som gir et godt TV-resultat.
— Øyvind Westbye, Glov Reklame

 

Har du noen gode eksempler på aktører som sponsorobjekter og sponsorer kan ta lærdom fra? 

Litt vanskelig å gi eksempler her, uten å nevne altfor mange navn, men generelt sett vil jeg trekke frem Champions League fotball. Her ser man en konsekvent linje i forhold til digitaleksponering som gir et godt TV-resultat. Her finnes gode eksempler på optimal utnyttelse av flater, kontraster og bevegelse tekst/logo . Det samme gjelder EM/VM i Håndball, som nordmenn etter hvert har et nært forhold til på TV. Her blir både digitale og fysiske flater brukt på en god måte.

 

 

10 TIPS TIL EN GOD EKSPONERING PÅ LEDBOARDS/LEDVANT.

  1. Enkelt, rent design.
  2. Benytt gjerne store, kraftige fonter.
  3. God kontrast tekst/bakgrunn.
  4. Hvit (lys) logo/tekst mot mørk/farget bakgrunn fungerer best.
  5. Unngå hvit bakgrunn om mulig. Om hvit bakgrunn må benyttes, pass på at denne justeres ned i intensitet. (Ca. 10 %).
  6. Logoeksponering er viktigere enn annet budskap.
  7. Om du skal benytte et budskap, hold det så kort og konsist som mulig.
  8. Unngå budskap over flere høyder i eksponeringsflaten. Dette vil ofte bli vanskelig å oppfatte og "gror" lett igjen.
  9. Logo bør alltid være synlig i flaten, også når tilleggsbudskap benyttes.
  10. Begrens "effekter" som opptar tid og forringer budskapet.

      

Klubbene blir mer profesjonelle

God dokumentasjon av resultater og effekter er en av viktigste, om ikke den viktigste faktoren i alt salg. Kan man ikke dokumentere resultatene til det man selger, så er det i utgangspunktet ingen grunn til at noen skal kjøpe produktet du selger. Dette gjelder like mye ved salg av sponsoravtaler som ved salg av medisiner. I senere år har fler og fler sponsorobjekter også sett nytten i å ha relevant dokumentasjon på egne «leveranser» for å dokumentere overfor sine sponsorer hva de faktisk leverer. Der det ennå er noe å hente er kanskje en hyppigere og mer målrettet bruk av tallene man besitter.

 

Et godt utgangspunkt

Klubbene i Tippeligaen har i dag et veldig godt utgangspunkt for å levere relevant dokumentasjon til sine partnere. Det er vanskelig å kartlegge alle de forskjellige målene hver enkelt sponsor har med sin sponsing, det er derfor viktig å ha målinger som kan nå ut bredt til alle sponsorene, uavhengig av hva slags mål den enkelte sponsor har med avtalen. Mediemålingene som viser klubbenes tilstedeværelse i norske medier er i dette bildet et veldig nyttig verktøy. Tilbake til begynnelsen av 2000 tallet så fant man så å si i alle klubbenes salgspresentasjoner et anslag for hvor mye man forventet å være på TV hvert år. I noen tilfeller var dette noe overdrevet, men for de fleste så solgte man seg inn på et lavere nivå enn det man faktisk oppnådde. Print-/weboppslag ble det sjelden gitt noe anslag på. I dag vet alle klubbene helt nøyaktig hvor mye medieomtale man oppnår noe som er en stor fordel i en salgssituasjon. Fakta trumfer alt annet og er et fantastisk verktøy å ha i møte med kunder og potensielle kunder.

 

MER PROFESJONELL i møte med samarbeidspartnere

Lars Petter Mongstad - Brann.jpg

Brann er en hyppig bruker av mediemålingene, noe Lars Petter Mongstad, Salgssjef bedrift i Brann, er godt fornøyd med. - Vi i Brann har god nytte av målingene vi mottar fra Sponsor Insight. Dette gjelder for de generelle mediemålingene og de spesifikke logomålingene som gjennomføres for et utvalg av våre samarbeidspartnere. Det stilles større forventning til ROI i dag enn for noen år siden, og vi konkurrerer om markedskroner med mange profesjonelle aktører og kanaler. Brann forsøker samtidig å distansere seg fra begrepet sponsing og vil i stedet bli oppfattet som en seriøs aktør innen fagfelt som merkevarebygging og profilering. Det er derfor viktig at vi kan fremlegge en verdi for den eksponeringen kunder kjøper hos oss, sammen med dypere forståelse og innsikt i hva som ligger bak disse summene. Innsikten og tallene fra Sponsor Insight gjør oss mer profesjonelle og tryggere på hvilken verdi våre ulike profileringsflater faktisk har. 

 

SE DATAENE NED PÅ DITT GEOGRAFISKE OMRÅDE I SPONSORTOOLS™

Mediemålingene brukes i stor grad av klubbene, men kan brukes enda mer. Noe som kanskje er en hemmelighet for de fleste er målingene som gjøres på interessen for klubben og omdømmet til klubben. Dette er også fakta som bør brukes overfor potensielle partnere. Tallene blir spesielt interessante hvis man benytter seg av mulighetene, som ligger i SponsorTools, for bl.a. å se nærmere på eget fylke. Ved å gå inn i disse tallene vil man finne veldig relevante og interessante tall. Et eksempel er en av Tippeligaklubbene som har en interesse i Norges befolkning på rundt 4%, et tall som kanskje ikke er noe særlig å vise til sine sponsorer. Tar man derimot å ser på den samme klubbens interessenivå på fylkesnivå, ser vi at 30% av befolkningen i fylket er interessert i klubben.

Omdømmet er et annet eksempel på et tall som kan brukes på samme måte. En klubb som rundt 15% av befolkningen er positive til, har et resultat på 52% i sitt hjemfylke. For en sponsor, som gjerne har et lokalt, eller regionalt, fokus er dette av veldig stor interesse. Man har her informasjon som kan være avgjørende ved innsalg av klubben!

Tallene som klubbene besitter er av stor verdi, de bør brukes. Er man usikker på hvordan man best mulig bør bruke disse, ta kontakt med Sponsor Insight så får dere hjelp.

BEVISST PROFILBYGGING GIR FLERE TILSKUERE OG SUPPORTERE

Det er godt kjent at det å bygge opp egne profiler er viktig for en klubb og at en god profil kan gjøre underverker for et sponsorobjekt sin attraktivitet blant sponsorer og publikum. I denne saken skal vi se nærmere på hvordan Rosenborg Ballklub jobber med  bygging av profiler og kobler dette med klubbens samfunnsansvar, og vi skal se på noen enkle råd ift. spillere og mediehåndtering. 

615 oppdrag i 2015

Rosenborg er en klubb som legger mye tid og ressurser i samfunnsarbeidet og profilbygging. Vi spurte Trond Alstad, Leder for Organisasjon - Samfunnsansvar og Kommunikasjon i Rosenborg om hvordan de jobber med profilbygging.

-  Den viktigste profilbygging skjer ved at vi spiller artig angrepsvillig fotball og vinner kampene. Vi er avhengig av at vi har noen spillere med lokal tilknytning som publikum føler de er kjent med. Spillerne vet at en del av deres forpliktelser er å stille opp utenfor banen, stille opp for våre partnere/sponsorer, delta i samfunnsoppgaver og representere klubbens verdier og kultur. Vi er også veldig bevisste på hvile arrangementer og tiltak våre partnere ønsker å bruke spillergruppen på. Sammen med partnere og spillergruppe lager vi planer for hvordan dette skal gjennomføres.

Vi har de siste årene vært svært bevisst på rollen spillerne har som forbilder og rollemodeller. Så langt i år har våre A-lagsspillere gjennomført totalt nærmere 500 oppdrag ( i 2015 ble 615 oppdrag gjennomført). Våre spillere skal fremstå som toppidrettsutøvere og reflektere sunne verdier på og utenfor banen, sier Alstad.  

Spillerne deltar på fotballskoler, besøker St.Olav sykehus, er fire ganger i året på besøk i Trondheim Fengsel, gjennomfører flere skolebesøk, er på sponsorbesøk og stiller opp for media. Spillerne er med på egen markedsdager sammen med partnerne. Summen av dette gjør at Alstad er overbevist om at dette gir flere besøkende  på hjemmekamper, større engasjement rundt Rosenborg og større tilfredshet hos samarbeidspartnere. - Dette viser også kundeundersøkelsene vi gjennomfører, sier Alstad. 

 

Profiler i media

Sponsor Insight lanserer i november tjenesten Sports Influencers™, en omfattende undersøkelse av de 100 største idrettsprofilene i Norge. Arbeidet med tjenesten har gitt viktig innsikt i hva som gjør en profil god. Men hvordan fungerer mekanismene og hva er viktig å tenke på når man skal bygge profiler

Sponsor Insight har satt opp noen enkle, men effektive momenter som er greit å tenke på rundt idrettsprofiler og media.

1. Man kommer langt med godt humør, åpenhet og ærlighet

De mest populære idrettsprofilene i Norge har noen fellestrekk. Foruten sportslig suksess innehar de også noen egenskaper som er viktig å få med seg. Godt humør (Kunsten å smile), åpenhet og ærlighet kan høres ut som floskler, men er gode og enkle mekanismer som folk liker. Utøvere som gir av seg selv, får ofte mye tilbake i form av sympati og tillit.

 

2. Unngå å fremstå som «sytete» og å skylde på andre

Noen ganger kan ting fremstå som urettferdig og at man der og da er skuffet og forbannet, og det er lett å la se vippe av pinnen fra media med åpenbare vinklinger. Det er helt i orden å være skuffet, og man må gjerne vise sine ekte følelser, men unngå å fokusere for mye på omstendighetene og heller fokuser på det man selv har gjort og hvordan det kunne vært gjort bedre.

 

3. Kall en spade for en spade, såfremt det er en spade

Er det noe som ikke fungerer optimalt, vet som oftest publikum dette. Bortforklaringer og ikke tørre å si det som det er, vil som oftest virke mot sin hensikt, spesielt i pressede situasjoner.

 

4. Ha en plan om hvilke profiler som skal frem i lyset og legg aktiviteter opp i forhold til   planen

Skal man bygge profiler, må man ha en bevisst plan på det. Trekk frem 2-4 utøvere som skal gis ekstra oppmerksomhet i bruk i utforming av markedsskommunikasjon og til bruk i intervjuer. Avklar det med de ulike på forhånd slik at de er forberedt på hva som kommer og hvorfor man må stille opp litt ekstra.

 

5. Vær forsiktig med løse kanoner

Løse kanoner kan være morsomt og i noen tilfeller gi god PR, men det kan også fort snu. Dagens mediebransje er sensasjonspreget og smått kan fort bli til stort. Sørg for at de har noen grunnregler å forholde seg til i forhold til uttalelser og oppførsel. Journalister har som oftest korte tidsfrister og pass derfor godt på formuleringer som er i konflikt med punkt 1 og 2.

 

6. Kjør medietrening

På samme måte som man trener seg opp til å bli en god utøver, kan man også trene seg opp til å bli et godt intervjuobjekt. Gjennomfør medietrening med utvalgte profiler som skal bygges. Målet er ikke at de skal bli dressert til å bli kjedelige intervjuroboter, men at de skal unngå de mest kjente fallgruvene. 

16 sponsortrender du bør få med deg

Trend 1: Den nye måten å snakke på – emosjonell tilknytning

Sponsing gir merkevarer muligheten til å utrykke seg og gjennom en god strategi skape en genuin emosjonell tilknytning til målgruppen. Proctor & Gamble tok en uventet vinkel i aktiveringen av sitt OL sponsorat i London og Sochi og videreførte dette til OL i Rio da de lanserte en OL-kampanje hvor de ønsket å takke idrettsutøvernes viktigste støttespillere, mødrene. Aktiveringen økte den positive holdningen til P&Gs merkevarer med 10% og hjalp P&G i å nå sin overordnede strategi om å nå kvinnelige forbrukere. Se videoen Thank You Mom

 

Trend 2:  Tenk kreativt og uventet

Øl produsenten Tui skapte stort engasjement blant publikum, bookmakere og TV-seere da de startet sin cricket-kampanje - Se videoen Catch-a-million. Hvis du tok på deg en oransje Tui T-skjorte (Gratis) på stadion og klarte å ta ballen med en hånd ute i publikum, vant du over $100.000. Dette kan overføres til publikumsidretter som en del av å farge stadion med lagets farger eller en sponsors farger. Det gir best effekt ved å innarbeide konseptet over tid som et fast innslag på arenaen.

 

Trend 3: Generøsitet gir mye tilbake

Generøse løsninger som del av en sponsorat er en god måte å skape lojale kunder. OBOS som gir fordeler til sine kunder i form av rabatterte, eller gratis, billetter til arrangementer, eller O2 som sponser O2 Arena i London. De skapte et fordelsprogram for deres kunder med høyere billettprioritet og bedre plasseringer under konserter.

 

Trend 4: «Det grønne skiftet»

Økende fokus på sponsorobjekter og sponsorer som fokuserer på miljøverntiltak/løsninger og effekter de skaper for miljøet. Økologi og bærekraftige løsninger i kommunikasjonen blir enda tydeligere. 

 

Trend 5: Høyere fokus på utenomsportslige sponsoraktiviteter

Sosiosponsing er økende i Norge og internasjonalt. Sponsorobjekter som er sterkt knyttet til bedriftens kjernevirksomhet og målsetninger. Avtaler innen kultur og sosio har andre mål enn idrettssponsing, og bygges ikke opp rundt eksponering. Smart aktivering er nøkkelen til gode resultater. Bedrifter som tar standpunkt og aktivt jobber med sine sponsorater, vil normalt får større troverdighet og overføring av de verdier man vil assosieres med. Eksempel på dette er ABB som jobber tar utfordringen (se video) fra sin sponsor Zero om å skape engasjement for fremtidens løsninger for miljøet.

 

Trend 6: Gode ideer trenger ikke være dyre

Mange av eksemplene vi viser til er større produksjoner og fra bedrifter med store budsjettet. Gode ideer er gratis og kan skaleres til det økonomiske nivået en bedrift har budsjett til. For veldig mange er dette kanskje den største utfordringen, å skalere de gode ideene til sitt nivå.

 

Trend 7: Færre sponsoravtaler i sponsorporteføljen

En viktig sponsortrend er at mange reduserer sponsorporteføljen til færre sponsorobjekter. Mange bedrifter har ikke nok ressurser til å følge opp alle avtalene, og da ender det i mange tilfeller opp med en stor og uoversiktlig portefølje som man ikke utnytter godt nok og hvor man ikke følger opp med effektmålinger for å måle hvilke effekt sponsoratet gir tilbake. 

 

Trend 8: 360-tankegang

Helhetlig 360-graders kampanjefokus (for eksempel Bama/Bendit) som er en integrert del av markedsstrategien. Sponsing er ikke en isolert del av en bedrifts kommunikasjonsarbeid, men derimot et område som gir nye muligheter i alle kommunikasjonskanaler og som kan heve kommunikasjonen til et nytt nivå.

 

Trend 9: Opplevelser blir viktigere for folk

Med den generelle velstandsøkningen i mange land, og hvor mange bruker mye tid på mobiltelefoner og sosiale medier,  verdsettes opplevelser enda sterkere enn før. Sponsorene kan være en del av denne opplevelsen, både gjennom å være tilstede live eller når opplevelsene deles i sosiale medier.

 

Trend 10: Opinionsledere er mange og spredt

Informasjonsflyten på nett og i sosiale medier gjør at mange søker opp informasjon om produkter og tjenester i ulike kanaler. Disse personene er i mange tilfeller nærmest å regne som venner og disse kan ha langt høyere innflytelse enn kjendiser og andre idrettsprofiler.

 

Trend 11: «Å vise effekter»

Sponsorer må i større grad vise til hvilke effekter de skaper for at folk skal få en forståelse for tiltakene en bedrift gjennomfører. Åpenhet rundt effekter gir tillit til aktivitetene til sponsor, spesielt innen sponsorater knyttet til samfunnsengasjement. Hvis du lover å bygge 50 brønner i Afrika, dokumenter det!

 

Trend 12: Produksjon av innhold er mangefasettert

Den teknologiske utviklingen har ført til at innhold som spres i media like gjerne kan komme fra en sponsor, eller sponsorobjekt, som fra en media produsent - Se Kongen

Ved lanseringen av filmen Kongens nei så brakte SF, i sammen med VG, hele historien om krigsutbruddet i Norge ut til VGs lesere. Ingen steder i teksten ble det gjort forsøk på å selge kinobilletter. Målet var å skape interesse for tematikken, og dermed få leserne til å gå på kino for å se på filmen som levendegjorde det de leste.

 

Trend 13: Ekte inntrykk

Fra profesjonell videoproduksjon til enklere og raskere videoproduksjon (til og med mobiltelefonvideo). Kortere videosnutter som er tett på hendelser og profiler kan i større grad gi nærhet til objektene som sponses og potensielt være mer ekte og dermed potensielt få høyere deling i sosiale medier. Eksempel på kort og enkel snutt som skaper spredning i tradisjonelle og sosiale medier - Se video av Ezinne Okparaebo

 

Trend 14: Live streaming

 Mer bruk av live bilder fra opplevelser for å komme tettere på opplevelsene – Se videoen NHL cam

 

Trend 15: Rettighetskampen eskalerer

 Sponsorer vil ha større tilgang til å skape innhold, og i så måte må de ta høyde for styrket tilgangsrettigheter til sponsorobjekt og utøvere i sponsoravtaler.

 

Trend 16: «Big Data»

Et viktig mål med Big data er å kunne ta bedre beslutninger basert på informasjon som virksomheten allerede har tilgang til i egne og eksterne datakilder. For eksempel er bruk av interne og eksterne data for å forstå hvilke sponsorater som man treffer målgruppen best er viktig for å kvalitetssikre avtalene før signering. I tillegg er Big data relevant i forhold til lojalitets- og fordelsprogrammer til sponsorrelaterte aktiviteter.

 

Hvis du ønsker at Sponsor Insight skal holde et foredrag om trender for deres samarbeidspartnere, vennligst sendt en forespørsel til Lars Brockstedt Svendsen på 997 42 988 eller send e-post til lars@sponsorinsight.no.

Publikumsundersøkelsen 2016

Resultatene er inne! Nærmere 4500 fotballglade Tippeligapublikummere har avgitt sitt svar, og analysen er igang. Rapporten sendes ut mot slutten av juni og vil også bli presentert på Markedssamlingen i Skien i slutten av august.

Årets rapport viser totalresultatene for hele Tippeligaen. Hvis det ønskes en klubbspesifikk rapport, er dette mulig å få for en pris per klubb på kr 10.000,- eks.mva. Ta kontakt med Sponsor Insight for å bestille dette.

Medie- og omdømmetracker for mai

Da er det EM-pause i norsk fotball, og et godt tidspunkt til å ta en pust i bakken og å se på hvordan sesongen hittil har gått.

Medietall - Tippeligaen
Per mai så kan Tippeligaen vise til fine økninger på de fleste parametere, men som nevnt i tidligere nyhetsbrev må man derimot ha i mente at det i 2016 har vært en tidligere sesongstart enn i 2015. Dette medfører at det i 2016 er blitt gjennomført to flere serierunder i forhold til samme tidspunkt i 2015, og TV-tiden og antall oppslag vil av denne grunnen få en ekstra boost. En økning på nesten 30% i antall oppslag er uansett veldig bra og går utover økningen man kan forvente som en følge av de ekstra serierundene.

Per mai har derimot andel positive oppslag gått feil vei og til nå i år er antall positive oppslag ned nærmere 27%. Bare i mai er det en nedgang på 60%. Andelen negative oppslag går også feil vei med en økning på 8% hittil i år, og 13% mer bare i mai.

TV-seer tallene de første månedene viser også en nedgang fra 2015. I 2015 var det et snitt TV-seertall på 170.300 til og med mai. I 2016 er det 95.150 TV-seere. Kampene har hatt en markedsandel på 7,8% mens det i 2015 var 13,8%.

Snitt ligakamper 2015

Snitt ligakamper 2015

Snitt ligakamper 2016

Snitt ligakamper 2016

I 2015 gikk riktignok to av kampene på TV2, men kampene på TV2 Zebra hadde jevnt over et høyt nivå, med opptil 342.000 TV-seere på det det beste. Seertallene er nok en blanding av forskjellige årsaker, men en av hovedgrunnene kan virke som å være kampene TV2 har valgt ut til å gå på fri-TV. I 2015 var det i større grad mer attraktive kamper som ble sendt på fri-TV sett i forhold til 2016.

Medietall - Obos-ligaen

Sesongen startet ikke før i april og før sesongstart var det «Alle Gutta» som sto for brorparten av medieomtalen til OBOS-ligaen. «Alle Gutta» står til og med mai fremdeles for brorparten av TV-tiden; 28 timer og 46 minutter, mot 18 minutter og 27 minutter på øvrige sendinger. På samme tid i 2015, var den totale tiden for OBOS-ligaen 22 timer og 22 minutter.

Antall oppslag har holdt seg forholdsvis stabilt i perioden med en liten nedgang på 4%. Av de fire mest omtalte lagene er de tre som rykket ned fra Tippeligaen i 2015. Av OBOS-ligalagene fra 2015 er det Fredrikstad FK som ligger øverst i omtale med en total 3.plass. Det er en nedgang i antall positive oppslag på 17%, men også en nedgang på 70% i antall negative oppslag.

TV-seertallene for kampene de to første månedene viser resultatet av at Brann har gått tilbake til Tippeligaen. Antall TV-seere totalt sett på TV-kampene har gått ned med 70% fra 2015. TV-seersnittet har gått fra 81.180 i 2015, til 33.250 i 2016. Til sammenlikning var snittet i 2014 32.000.

Snitt ligakamper 2015

Snitt ligakamper 2015

Snitt ligakamper 2016

Snitt ligakamper 2016

Interesse og omdømme - Tippeligaen

I snitt jan-mai 2016, er det 24% (977.000 personer) av Norges befolkning som på en eller annen måte er interessert i Tippeligaen. Blant de fotballinteresserte i befolkningen er det 54% som er opptatt av Tippeligaen. I begge grupper er det en god oppgang sett i forhold til hele 2015 hvor tallene var henholdsvis 16% og 40%.

Med hensyn til omdømme så er det i perioden jan-mai i snitt 28% (1.131.000 personer) av befolkningen som er positivt innstilt til Tippeligaen (26% i 2015), mens 61% har en nøytral innstilling til ligaen. Blant de fotballinteresserte ser det bedre ut, her er 56% positivt innstilt til Tippeligaen (56% i 2015), 35% har en nøytral innstilling.

     

Omdømmetallene forholder seg dermed i all hovedsak på samme nivå som i 2015.

Interesse og omdømme - OBOS-ligaen
I snitt jan-mai 2016, er det 10% (420.000 personer) av Norges befolkning som på en eller annen måte er interessert i OBOS-ligaen. Blant de fotballinteresserte i befolkningen er det 25% som er opptatt av OBOS-ligaen. I begge grupper er det en god oppgang sett i forhold til hele 2015 hvor tallene var henholdsvis 7% og 17%.

Med hensyn til omdømme så er det i perioden jan-mai i snitt 16% (627.000 personer) av befolkningen som er positivt innstilt til OBOS-ligaen (15% i 2015), mens 75% har en nøytral innstilling til ligaen. Blant de fotballinteresserte ser det bedre ut, her er 32% positivt innstilt til OBOS-ligaen (33% i 2015) og 60% har en nøytral innstilling.

Omdømmetallene forholder seg dermed i all hovedsak på samme nivå som i 2015.

Aktivering - enkelt, effektivt og engasjerende

Aktivering er en vesentlig del av en sponsoravtale. Med god aktivering, overfor den tiltenkte målgruppen, vil man i de fleste tilfeller få mer ut av avtalen. Men hva er egentlig aktivering, hvor velger sponsorene å aktivere sine avtaler, og hvordan kan man som sponsorobjekt bidra til gode aktiveringstiltak?

Er man villig til å gå den ekstra distansen og aktivere sponsoratet kan man skape gode opplevelser både for publikum, sponsorene og sponsorobjektet. TUIs «Catch-a-Million» kampanje er et godt eksempel på hvordan enkle grep kan gjøre aktivering enkelt, effektivt og engasjerende.

Aktivering er det man gjør med en sponsoravtale ut over de aktivitetene som sponsorobjektet selv gjør som en del av avtalen. Man kan aktivere internt i bedriften ved å for eksempel rekruttere sine egne ansatte som frivillige til ulike aktiviteter, eller ved å la målgruppen ta del i sponsoratet igjennom konkurranser og engasjerende aktiviteter knyttet til et arrangement man sponser. Ser man til Øya-festivalen som et eksempel er dette et arrangement hvor sponsorene er gode både på ekstern- og internaktivering. Festivalen legger til rette for at sponsorene skal engasjere festivalpublikummet igjennom stands fylt med morsomme aktiviteter som shuffle-board og ping pong. Som regel er det sponsorenes egne ansatte som rekrutteres som verter. Dette skaper både engasjement og stolthet blant de ansatte, mens man også møter målgruppen direkte. 

Bildene er fra Mester Grønns stand hvor de ansatte lærte festivaldeltakerne og lage blomsterkranser

Bildene er fra Mester Grønns stand hvor de ansatte lærte festivaldeltakerne og lage blomsterkranser

Standen ble lagt godt merke til og økte merkevarekjennskapen til Mester Grønn blant festivaldeltakerne

Standen ble lagt godt merke til og økte merkevarekjennskapen til Mester Grønn blant festivaldeltakerne

Tall fra Sponsor Insights «Sponsormarkedet 2015/2016» viser at sponsorene i størst grad aktiverer sponsoravtalene internt i egne bedrifter. Sosiale medier og B2B er også områder hvor 50% eller flere av sponsorene velger å gjennomføre aktiveringstiltak. En tommelfingerregel som brukes internasjonalt er at man bør bruke en ratio på 1:1, med andre ord like mye penger på aktivering som penger investert i sponsoravtalen. Sponsor Insights undersøkelse viser at i gjennomsnitt bruker sponsorene et beløp tilsvarende 30% av størrelsen på avtalesummen til å aktivere sponsoravtalen og at det kun er 5% av bedriftene som bruker like mye eller mer enn avtalesummen på aktivering. Fordelene rundt aktivering er derimot så store at både sponsorer og sponsorobjekter bør inspirere hverandre til å få mest mulig ut av sponsoravtalene. 

Kilde: Sponsor Insights "Sponsormarkedet 2015/2015" Ved interesse les mer om og bestill rapporten her

Kilde: Sponsor Insights "Sponsormarkedet 2015/2015" Ved interesse les mer om og bestill rapporten her

Fordelene rundt aktivering er mange, både eksternt og internt. Internaktivering kan motivere ansatte til å prestere bedre, styrke den interne organisasjonskulturen og også forbedre servicen mot kunder ved at de ansatte blir mer kundebeviste. I forhold til ROI kan internaktivering også bidra til sparte kostander for bedriften i det lange løp. Akers samarbeid med Skiforbundet ble avsluttet i 2015, men det er et godt eksempel på hvordan man ved strategisk bruk av aktivering kan skape fordeler både for bedriften og de ansatte. I deres Aker Aktiv-livsstilsportal bidrar Skiforbundet med kunnskap om fysisk trening, mens de ansatte motiverer hverandre til en mer aktiv hverdag. Siden starten 2010 har sykefraværet godt ned med 2%. På ett år ble sykefraværet redusert med 0,5%, dette tilsvarte en kostnadsbesparelse på 50 millioner kroner.  

Skal man bruke sponsing til ekstern markedsføring, kan god aktivering være med på å skape synlighet og merkevarekjennskap. Om en sponsor ønsker å få maksimal effekt ut av sponsoravtalen så vil det, for de færreste, holde med synlighet på arena og drakter. Man må fortelle forbrukerne at man sponser og hvorfor man sponser. I en studie publisert av BI og Sponsor Insight i 2007 ble to grupper sammenlignet; den ene fikk vite at A sponset B, mens den andre ble fortalt hvorfor A sponset B. Gruppen som fikk en forklaring på sponsoratet, fikk høyere effektverdier enn den andre gruppen som ikke fikk noen forklaring. Aktivering er et godt hjelpemiddel på veien mot å skape samsvar og betydning for målgruppen rundt et sponsorat.

Ballen er sendt videre, kan en av klubbene i OBOS- eller Tippeligaen og deres sponsorer finne på et aktiveringstiltak som engasjerer like mye som TUI? Vi gleder oss til å følge med på hva høstsesongen bringer! Lykke til :)   

Medie- og omdømmetracker Tippeligaen: Oppsummering januar - mars 2016

Medietall

1.kvartal 2016 er hyggelig lesning for Tippeligaen med god økning på alle parametre. Man må derimot huske på at 2016 kommer med en tidligere sesongstart enn i 2015. Dette medfører at det allerede har vært spilt to serierunder, noe som gir økt fokus på Tippeligaen i 1.kvartal av 2016 sammenlignet med samme periode i 2015. 

Det er veldig lovende å se at andelen positive artikler om Tippeligalagene går i riktig retning med en økning på 86%. Dette henger riktignok sammen med tidlig sesongstart og større antall saker. Med den store økningen i antall oppslag kunne man kanskje også forvente en økning i antall negative artikler i forhold til 2015, men det er det ikke. Det går faktisk ned med 12%, noe som må sies å være veldig bra!  

TV-seertallene fra de to første rundene har derimot ikke samme fine utvikling fra 2015. I 2015 var det et snitt TV-seertall på 200.500 de to første rundene, i 2016 er det 97.000 TV-seere. Kampene har hatt en markedsandel på 6,2% mens det i 2015 var 15,2%

Hovedsendinger de to første rundene; 2015

Hovedsendinger de to første rundene; 2015

Hovedsendinger de to første serierundene; 2016

Hovedsendinger de to første serierundene; 2016

I 2015 gikk riktignok to av kampene på TV2. De to kampene som gikk på TV2Zebra hadde derimot et snitt på 149.000. Spørsmålet er om tallene er lavere på grunn av tidlig sesongstart, kampene som ble valgt ut eller generell fotballinteresse/omdømmeutfordringer.

Interesse og omdømme

I snitt for Q1 2016, er det 25% (1.007.000 personer) av Norges befolkning som på en eller annen måte er interessert i Tippeligaen. Blant de fotballinteresserte er 56% opptatt av Tippeligaen. I begge grupper er det en god oppgang sett i forhold til hele 2015 hvor tallene var henholdsvis 18% og 45%.

                                   *landsrepresentativ undersøkelse - 1.000 intervjuer

                                   *landsrepresentativ undersøkelse - 1.000 intervjuer

Med hensyn til omdømme så er det i snitt 27% - 1.073.000 personer i befolkningen - som er positivt innstilt til Tippeligaen, mens 62% har en nøytral innstilling til ligaen. Blant de fotballinteresserte ser det enda bedre ut. Her er 53% positivt innstilt til Tippeligaen, mens 38% har en nøytral innstilling.

                                        *landsrepresentativ undersøkelse - 1.000 intervjuer

                                        *landsrepresentativ undersøkelse - 1.000 intervjuer

Omdømmetallene forholder seg på samme nivå som i 2015. Ut av tallene ser vi dermed at det som har skjedd av utenomsportslig art innen fotballen, i 1.kvartal 2016, ikke har gått utover omdømmet til Tippeligaen. Dette gjelder først og fremst saker knyttet opp mot NFF. Tallene viser at befolkningen, og de fotballinteresserte, greier å skille mellom hva som er klubb og hva som er forbund.

Medie- og omdømmetracker Obos-ligaen: Oppsummering januar - mars 2016

Medietalll

OBOS-ligaen har også opplevd en bra start på året;

Sesongen startet første helgen i april og foreløpig er det «Alle Gutta» som står for brorparten av medieomtalen til OBOS-ligaen.

Antall oppslag er økt med 15%, og det er som i februar lagene som har rykket ned fra Tippeligaen som ligger på topp 3. Av fjorårets OBOS-liga lag er det Jerv som ligger øverst på omtalelisten. Det er en nedgang i antall positive oppslag på 11%, men også en nedgang på 81% i antall negative oppslag.

Interesse og omdømme

 I snitt for Q1 2016, er det 11% (446 000 personer) av Norges befolkning som på en eller annen måte er interessert i Obos-ligaen. Blant de fotballinteresserte er 27% opptatt av Obos-ligaen. I begge grupper er det en god oppgang sett i forhold til samme periode i 2015 hvor tallene var henholdsvis 5% og 14%.

                                                     *landsrepresentative undersøkelse - 1.000 intervjuer

                                                     *landsrepresentative undersøkelse - 1.000 intervjuer

Med hensyn til omdømme så er det i snitt 10% - 409 000 personer i befolkningen - som er positivt innstilt til Obosligaen, mens 75% har en nøytral innstilling til ligaen. Blant de fotballinteresserte er 32% positivt innstilt til Obosligaen, mens 60% har en nøytral innstilling.

                                                       *landsrepresentative undersøkelse - 1.000 intervjuer

                                                       *landsrepresentative undersøkelse - 1.000 intervjuer

Seriestart var senere for Obos-liagen enn Tippeligaen og har ikke rukket å gi utslag på tallene i like stor grad som for Tippeligaen, men det er positive tall for Q1 2016 med en jevn økning på interesse og omdømme både blant befolkningen og de fotballinteresserte fra fjoråret.  

Publikumsundersøkelsen 2016

Etter et par år uten fellesundersøkelse, ,vil det nå i 2016 bli gjennomført en publikumsundersøkelse med bakgrunn i ny ligaidentitet / merkevareprosjektet. Hovedformålet er å analysere hva som skal til for å få folk til å gå oftere på kamp, med spesielt fokus på dem som går aller minst. Analyser viser at dersom man får dem som går på 1-2 kamper i sesongen til å gå på 3-4 kamper så øker publikumstallet med 10%.

Undersøkelsen vil gjennomføres kort tid etter 16.mai-runden.

Undersøkelsen gjennomføres på samme måte som tidligere. I år som tidligere vil man derfor trenge epostadresser til sesongkortholdere og enkeltbillett-kjøpere. Norsk Toppfotball vil ta kontakt med klubbene for å innhente tillatelse til bruk av epostadressene.

Det vil etableres en referansegruppe i forhold til innholdet i undersøkelsen. Gruppen vil bestå av 4-5 personer fra ulike klubber. Disse vil kontaktes om kort tid, men alle kan melde inn synspunkt/ønsker til enten Iren i Norsk Toppfotball eller til Vegard i Sponsor Insight (vegard@sponsorinsight.no). 

Norsk Toppfotball finansierer undersøkelsen på vegne av alle klubbene i Tippeligaen. Det utarbeides en felles rapport, men det er også mulig for den enkelte klubb å bestille en rapport spesielt for sine egne resultater. Årsaken til dette er to-delt:

  1. Hovedfokuset er å se på hvilke felles grep som kan tas for å øke publikumstallet. Det innebærer å holde fokus på hele ligaen samlet i analysene. Tallene vil imidlertid også sees på ift klubbene og kommenteres der hvor det er spesielle avvik. Man får altså, gjennom fellesrapporten, vite om ting som skiller den enkelte klubb ut fra de andre der hvor slikt tydelig framkommer. 

  2. Det holder kostnadene ved gjennomføringen nede. Det brukes ca 2 dager per klubbspesifikke rapport. Istedenfor at Norsk Toppfotball påtar seg en større kostnad for å betale for dette for alle klubbene, når man vet at det er ulik grad av fokus på bruk av rapportene, har man valgt å heller gi muligheten til dem som ønsker en spesifikk rapport til å få dette for kr 10.000,- eks. mva. Dette trenger man ikke å ta stilling til før gjennomføringen eller før fellesrapporten foreligger. Man kan vente og se om fellesrapporten dekker det man ønsker svar på, før man vurderer om man trenger en spesifikk rapport for egen klubb. 

Om man ønsker noen spesifikke spørsmål kun for egen klubb kan dette inkluderes, men da må man bestille den spesifikke rapporten på forhånd sånn at man kan få inkludert spørsmålene i spørreskjemaet. Prisen på kr 10.000,- eks mva vil inkludere muligheten for å ta med et par spørsmål uten tillegg i prisen. Om man ønsker flere spørsmål gjøres det en nærmere vurdering ut fra spørsmålstype/omfang. Disse spørsmålene stilles kun til egen klubbs respondenter. Et godt tips her er kanskje å få sponsorer til å finansiere dette ved å inkludere spørsmål for dem.

Noen klubber har gjort egne publikumsundersøkelser – enten selv eller ved hjelp av samarbeidspartnere. Siden man har muligheten til å melde inn ønsker til ting som bør inkluderes, vil den undersøkelsen som nå skal gjøres langt på vei kunne dekke slike behov uten at man selv må ta jobben eller kostnaden med egen gjennomføring.

Tre myter om logoeksponeringer

I sponsorverdenen møter man innimellom noen myter som har blitt hengende i markedet.

1.       Logoeksponeringsverdiene er for høye

Dette er en myte som vi hører jevnlig, og det er nok også riktig at noen får svært høye tall. Det betyr imidlertid ikke at tallene er feil. For det første: verdien som beregnes er en medieekvivalent. Dvs. hva tilsvarende effekt ville kostet å kjøpe ved hjelp av annonser/reklamefilmer. 

For det andre spiller mengden mediesynlighet objektene oppnår sterkt inn på verdien. Den største årsaken til verdiene kan virke høye er nemlig at store sponsorobjekt generelt sett får ekstremt mye mediedekning gjennom året. Med utstrakt bruk av bilder med synlige sponsorer, spesielt i nettaviser, blir det høye verdier. Det er mange eksempler på det motsatte. Sponsor Insight har flere kunder som ikke greier å levere høye nok verdier til enkelte av sponsorene sine. De bruker imidlertid målingene til å forbedre seg slik at de kan gi best mulig verdi tilbake til sponsorene.

For det tredje bruker Sponsor Insight brutto reklamepriser i de mediene man får synlighet i. Store reklamekjøpere oppnår imidlertid ofte store rabatter på sine reklamekjøp. Siden disse rabattene varierer fra bedrift til bedrift utfra hvor mye reklame de kjøper, kan ikke Sponsor Insight legge en fast rabatt til grunn. Derfor må hver enkelt sponsor vurdere sin eksponeringsverdi ut fra hvilken rabatt de normalt får ved reklamekjøp. De rettighetene en sponsor får i forhold til synlighet har imidlertid en verdi for sponsorobjektet, men kan altså ha ulik verdi for sponsorene hvis man legger deres normale reklamerabatt inn i regnestykket. Derfor mener Sponsor Insight at det er riktig å bruke bruttopriser.

Et godt råd er derfor at dette kommuniseres på en god måte når man diskuterer resultatene med en sponsor. Har sponsoren en logoeksponeringsverdi på 3 millioner kroner, og sponsoren normalt oppnår en reklamerabatt på 50%, vil «netto» logoeksponeringsverdi tilsvare 1,5 millioner kroner for denne sponsoren (hvis man vil inkludere reklamerabatten sponsoren oppnår på sine andre reklamekjøp).  

2.       Vi får ikke resultatene per plassering for sponsorene

Plassering kan kjøpes mot tillegg i prisen, noe flere av Sponsor Insights kunder gjør. Dersom man ønsker å måle en sponsor med plassering, må hver enkelt plassering måles som en sponsor. Grunnen til at plassering koster ekstra, er at man må gå gjennom TV-sendingen flere ganger for å greie å registrere de ulike plasseringene. Dette gir økte produksjonskostnader som igjen gir høyere målekostnader, noe som dessverre medfører et tillegg i prisen. 

3.       Jo flere synlige sponsorer, desto mer penger tjener vi

Ja, dette er nok riktig for mange. Men; reelt sett blir verdiene lavere for de andre sponsorene, fordi de da får en mindre dominerende synlighet (må dele synligheten med enda flere).

Et innblikk i Sponsor Insights analysehverdag

Sponsor Insights analyseavdeling har stålkontroll over det norske markedet. Totalt er det 8 ansatte som kun jobber med mediamålinger for å dekke det norske markedet. Ingen ser på mer norsk sport enn det denne gjengen gjør. I fjor analyserte de mer enn 2100 timer på TV i over 12 000 innslag og sendinger, 205.000 artikler fra norske printmedier, og over en halv million (510.000) webartikler, for å sikre best mulig kvalitet i våre logomålinger.  

I en tid hvor det meste av arbeidshverdagen er digitalisert, er det fortsatt noen oppgaver som gjøres best manuelt. En av disse manuelle oppgavene er logomålinger. Alle programbelagte sports- og nyhetsinnslag på de største norske kanalene tas opp, og gjennomgås i etterkant. For at en logo skal registreres som synlig må hele logoen være synlig.

«Her ser du en godt synlig logo for Coop», sier Mindaugas mens han kjapt trykker på en knapp for å samtidig måle eksponeringstiden. Han er opptatt med å se på et innslag fra sportsnyhetene og følger nøye med mens han med ekspertsyn plukker opp logoer fra flere ulike sponsorer. I rommet ved siden av sitter Gintaras og går igjennom ukens aviser etter artikler med bilder som kan inneholde logoer. «Det der er ikke mer enn en 2er», sier han mens han peker på en logo og forklarer videre, «den er ganske liten, og det er så mange andre logoer som også tar oppmerksomhet i bildet». Tallscoren han sikter til er en del av en skala fra 2-5 som brukes for å klassifisere verdien av en eksponering. Alle logoer bedømmes ut ifra synlighet, størrelse og plassering i bildet. «For å få en 5er må logoen være alene i bildet, fange blikket, være ganske stor og i tillegg klart eksponert» forklarer han. Dette skjer veldig sjeldent, kanskje 1-2 ganger i året. Snittet var på 2,1 i 2015.    

I samme rom som Gintaras sitter også Mantas og tendensvurderer artiklene. Dette er en kvalitativ vurdering som ser om omtalen i print og på web har en negativ, nøytral eller positiv tendens. Det er kun ting som potensielt kan påvirke omdømmet som får en positiv eller negativ vurdering. «Interne konflikter og økonomiske problemer er typisk negativt» sier Mantas, mens han leser igjennom en artikkel om en klubbs nye sponsoravtaler. «Denne derimot får en tommel opp», sier han om artikkelen, «mer inntekter er alltid positivt».